Vårens språk koronablomstrer

Språkvitere finner mange lyspunkter i en ellers vanskelig tid

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Nå skjønner alle hva ordet «hytteskam» betyr.

NINA HAABETH
NTB

Koronapandemien har mange konsekvenser. Noen er heldigvis mindre dramatiske og skumle – som de språklige.

Språkrådet er overveldet over den store mengden nyord som brukes for å beskrive ulike sider ved den helt nye situasjonen som nå preger landet.

Overraskende sammensetninger

Åse Wetås er direktør i Språkrådet. Hun sier at mange av nyordene er overraskende i seg selv, men gir mening i den situasjonen vi er i.

— Ta bare ordet hytteskam. Hvem skulle for bare en måned siden tenkt seg at skam og hytte kunne kobles, sier Wetås til NTB.

Det samme gjelder dorullskam og hosteskam.

Kjente mønstre

Hun observerer at det er svært mange nyord som settes sammen i et kjent mønster – som de tidligere kjente ordene kjøttskam, flyskam, osv.

— Mange nyord har korona- som for­klarende førsteledd, som substantivet koronafest og adjektivet koronapermittert, sier språkviteren.

Stor kreativitet

Det utvises også stor språklig kreativitet. Som korontene og hjemmekorontor.

— Disse ordene er laget med kreativitet og humor. Eksempler på tidligere slike sammensetninger er burkini og brexit, der man altså slår sammen deler av ord.

— Vi vet jo fra før at språket hele tiden forandrer seg. Nyord oppstår i takt med nye situasjoner eller forhold vi trenger å snakke om. Vi får et ekstremt stort behov for å beskrive det som skjer, sier språkviteren.

Hun viser blant annet til balkongklapping, vinchat, karantenekonsert, søringkarantene.

—Vi trenger å kommunisere. Gjennom språket finner vi ord som samler og forener oss. Det er veldig viktig. Det blir en slags terapi, understreker hun.

Medisinske ord blir allmenne

Wetås trekker også fram viktigheten av å ha et godt, norsk fagspråk.

Medisinske og smittefaglige ord vandrer inn i det allmenne ordforrådet, som viruskappe, smittekurve og bremsemodell.

— Det er viktig at fagspråket er til- gjengelig for oss vanlige folk, understreker språkviteren.

— Under alvorlige samfunnsutfordringer er det svært viktig med et språk som politikere og folk flest kan forstå. Koronakrisen gir tydelig beskjed om at vi må ta vare på det norske fagspråket, sier Wetås.

Hun innrømmer at koronatidene er svært interessante for språkvitere.

— Vi er selvsagt ikke glad for koronakrisen, men for alle som observerer språk, er dette interessante og fascinerende tider, sier hun.

Nyordene står i koronakø.

This article originally appeared in the May 8, 2020, issue of The Norwegian American. To subscribe, visit SUBSCRIBE or call us at (206) 784-4617.

Hardanger

You may also like...

%d bloggers like this: