Russland sto bak IT-angrep
— Dette aksepterer vi ikke, sier statsminister Solberg til Putin
Foto: Erland Aas / NTB scanpix
Kreml og Moskvaelven i Moskva.
KRISTIAN SKåRDALSMO OG JOHAN FALNES
NTB
Norges tydelige reaksjon overfor Russland viser at vi ikke lar oss plukke på, understreker statsminister Erna Solberg (H).
Utenriksdepartementet gikk 14. oktober på kvelden ut og sa at Norge mener Russland sto bak IT-angrepet mot Stortinget nylig.
— Det er viktig for regjeringen å gi en tydelig beskjed til russerne om at dette aksepterer vi ikke. Det er derfor vi også tydelig navngir, det som kalles en attribusjon, at det er de som har stått bak dette innbruddet, sier Solberg til NTB 15. oktober.
— At norske stortingspolitikere og det norske Storting blir angrepet gjennom et cyberangrep, er uakseptabelt. Det må påtales, legger hun til.
I slutten av august oppdaget Stortinget at ukjente hackere hadde klart å komme seg inn på epostkontoene til enkelte stortingsrepresentanter og ansatte. Saken ble offentlig kjent 1. september.
Etterretningsbevis
Solberg understreker at Norge nå har kommet med en diplomatisk reaksjon.
— Det er en tydelig adresse og en tydelig beskjed, som forhåpentlig også høyner terskelen for at de holder på sånn, sier hun.
Norske myndigheter ikke planlagt å gå offentlig ut med bevisene som ligger til grunn for vurderingen om at Russland står bak. Stortinget er likevel blitt orientert i noe større detalj om saken.
Vurderingen hos norske myndigheter har vært at det å gå ut med beviser både kan gi andre aktører uheldige hint om hvordan slike digitale angrep kan gjennomføres, og avsløre for mye om hvordan Norge etterforsker slike hendelser.
— Hvilke beviser har dere for dette?
— Bevisene er basert på det etterretningskildene våre har gitt oss. Det er ikke ting vi kommer til å gå ut med. Dette har regjeringen basert på det vi har fått lagt fram, sier Solberg.
Hun sier etterforskningen videre foregår i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Trøblete forhold; vil vise styrke
Norges forhold til Russland har vært trøblete i lang tid. Et bunnpunkt ble nådd da Russland i 2014 annekterte den ukrainske Krim-halvøya.
Ifølge norske myndigheter er det grunn til å tro at også andre land er utsatt for lignende angrep. Et arbeid har pågått den siste tida for å sammenstille og analysere informasjon om angrepet.Ut fra de tekniske sporene angrepet har etterlatt seg, ser det ifølge myndighetene ut til å følge et mønster som er kjent også fra andre steder.
Solberg understreker at det er viktig for Norge ikke å vise svakhet overfor russerne.
— Det som er viktig for oss, er at russerne da vet at vi vet dette, og at de slutter med den typen operasjoner. Vi skal ikke som land føyse vekk denne typen angrep. Det vil vise svakhet. Det er blant de tingene jeg tror ikke gagner oss i vårt forhold til Russland over tid, sier Solberg.
— At vi er tydelige og gjør dette, viser at vi ikke lar oss plukke på. Det er et godt utgangspunkt for et samarbeid også, at man ikke bare tror at de andre bare føyer seg.
This article originally appeared in the Oct. 23, 2020, issue of The Norwegian American. To subscribe, visit SUBSCRIBE or call us at (206) 784-4617.
