IS-kvinne utsatt for vold, ville hjem
Hevder hun ville til Norge etter bare tre måneder
Tegning: Esther Bjørneboe / NRK / NTB
S. SCHJENTE & A.R. CHRISTENSEN
NTB
Tre måneder i Syria, med en voldelig og ustabil ektemann, var nok, ifølge den nå terrortiltalte kvinnen. Men IS-krigeren hun var gift med, nektet henne å dra.
— Han låste meg inne og nektet å prate med meg i flere dager. Han var blitt et helt annet menneske enn det mennesket jeg ble kjent med, sa den nå 30 år gamle kvinnen da hun forklarte seg for Oslo tingrett.
Gråtkvalt fortalte hun at hun etter bare tre måneder var blitt utsatt for vold av mannen hun dro til Syria for å være sammen med. 22 år gammel hadde hun solgt unna verdier og kvittet seg med eiendeler, gått til innkjøp av det heldekkende plagget nikab og satt seg på flyet til Tyrkia for å slutte seg til Bastian Vasquez – den unge islamisten hun var blitt kjent med i Norge.
Han hadde reist i forveien for å kjempe for den al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten i Syria. Etter en periode med utveksling av lengselsfulle kjærlighetsmeldinger, giftet de seg via Skype i januar i 2013. Noen uker senere var hun selv på vei sørover.
Tre måneder senere var livet med islamisten blitt så utrivelig at hun ville hjem igjen. Han var blitt stadig mer utagerende og ustabil, ifølge forklaringen hennes. En kveld kjeftet han henne ut på det groveste og sparket til henne, forklarte hun.
— Jeg hadde vært gjennom en del ting med Bastian som gjorde at jeg skjønte at jeg var på feil sted. Jeg sa rett ut til Bastian at jeg ville hjem, men han sa at jeg ikke fikk lov, sa hun.
Nekter straffskyld
Den mye omtalte straffesaken mot kvinnen som reiste til Syria i 2013, og som sju år senere ble reddet hjem av norske myndigheter, startet mandag i Oslo tingrett. Gjennom fire uker skal retten høre bevisene og ta stilling til om det skal være straffbart å være gift med IS-deltakere, passe barna og stelle hjemme.
Kvinnen svarte benektende på spørsmål om hun erkjenner skyld etter tiltalen om deltakelse i terrororganisasjon, men bekreftet i sin forklaring at hun var tilhenger av krigføringen i Syria.
Av forklaringen framgikk det at familien hadde helt andre tanker for henne. Hun skulle gifte seg i Pakistan med en fetter. Faren motsatte seg kjærlighetsforholdet til Vasquez og nektet henne å gifte seg med ham.
— Hadde jeg ikke vært så forelska i Bastian, hadde jeg ikke reist ned, selv om jeg hadde den radikale tankegangen.
Kvinnen ble i 2011 og 2012 radikalisert etter at hun sluttet seg til de islamistiske organisasjonene Islam Net og Profetens Ummah. Det endret også holdningen hennes til hellig krig – voldelig jihad – til å bli «ganske positiv til det». Senere framholdt hun at hun i det store og hele var uforberedt på hvordan livet som kvinne under IS ville arte seg.
Hva den tiltalte kvinnen visste, skjønte og måtte ha forstått av hva livet under IS innebar i praksis, kan ha betydning for rettens vurdering av skyldspørsmålet, siden det kan belyse hvorvidt hun hadde strafferettslig forsett.
– Visste hva hun gikk til
Statsadvokat Geir Evanger framholdt i sitt innledningsforedrag at han mener det ikke er tvil om at den IS-tiltalte kvinnen visste at hun dro til en ekstrem organisasjon, og hva dette innebar, da hun dro til Syria i 2013.
— Hun visste at Vasquez var med i Jabhat al-Nusra, og at det var en ekstrem militær gruppering. Hun visste også at Vasquez var en militant kriger, og at han deltok i terror, sa aktor Geir Evanger under sitt innledningsforedrag på den første dagen av rettssaken mot kvinnen.
— Det finnes også bevis på at hun ønsket våpen da hun dro ned, sa Evanger. Han presiserte at kvinnen selv har nektet for at hun ønsket våpen.
Aktor mener også at kvinnen hadde såpass god innsikt i jihadistenes tolkning av islam at hun visste at hennes rolle ville være at hun måtte holde seg i hjemmet, og i praksis miste sin frihet, da hun dro ned.
Det avgjørende for retten blir om hennes rolle som husmor er å regnes som straffbar deltakelse i en terrororganisasjon. Det er det ikke, framholdt hennes forsvarer, advokat Nils Christian Nordhus, i retten.
— Kjernen i vårt forsvar er at straffebudet om deltakelse i en terrororganisasjon ikke rammer ekteskap, barnepass og arbeid i hjemmet, sa Nordhus da han ga retten sine merknader til aktors innledningsforedrag.
This article originally appeared in the March 12, 2021, issue of The Norwegian American. To subscribe, visit SUBSCRIBE or call us at (206) 784-4617.
